DEL 2 - Besøkene "hjem til" samarbeidspartnerne fortsetter

Forrige uke ble det kjøring på kryss og tvers for vi har virkelig støttespillere litt over alt. Bli med på ferden og se hvem jeg har besøkt nå.

«It is a historical fact» står det på bildet og det er heilt sant!! Den første oransje garnblåsa ble oppfunnet i Skarbøvika hos Polyform i 1955. Polyform AS, en bedrift som i sin tid var en hjørnesteinsbedrift her ute. Det er sikkert mange har vært innom enten på besøk eller jobbet der selv. Eller som meg, som hadde min barndomsvenninnes foreldre der. En ting som har brent seg fast er lukten fra produksjonen skal tro om det lukter likt enda?

I 1992 flyttet bedriften fra Skarbøvika og inn til Myrland, og der er de i full drift enda. Jeg kan bekrefte to ting; de vet godt hvor de kommer fra og ønsker derfor å bidra til klubben vår, og så kan bekrefte at plastlukten er sterkt redusert.

Inne i resepsjonen møter jeg en energisk Vidar Aasestrand, som bobler over av stolthet for bedriften han har drevet siden han begynte i 2005. Vi blir raskt enig om en slående likheten mellom oss på måten vi snakker om arbeidsplassen vår. En klok mann som jeg tok med meg flere gode råd fra.

De er 80 ansatte, som han vil si er en stabil arbeidstokk hvor de har arbeidere som har jobbet der i 40 år. De har døgndrift så her går hjulene konstant.

Det er mye maskiner som gjør jobben, men også mye håndarbeid som må til når produksjonslinjen går fra råstoff til ferdig produkt pakket i kartong. Plasten importeres fra store europeiske plastleverandører, og eksporten av varene sendes over store deler av verden med både bil og containere.

Visste dere forresten at Polyform produserer livbøyen til TRYG – den kom ut av pressa rykende fersk i det jeg passerer.

Og for dere som har sett på Deadliest Catch, har dere kanskje sett den litt mer rektangulære bøyen som benyttes? Formen er produsert slik for at den skal flyte bedre i det røffe havet de fisker i.

Videre ser vi på produkter til oppdrettsnæringen og fiskeri. Alt produseres etter fargekoder, og fargen blander de selv.

«In house» har de også egne utviklingsingeniører og verksted til egne maskiner, og mangler de deler hender det faktisk at de lager de også selv.

En imponerende bedrift som stadig er i vekst.

Er det flere som er nysgjerrig på historien til Polyform er det bare å ta turen innom kontoret mitt, for jeg fikk med meg bok om den!!

Jeg takker for meg og tenker hvem flere av våre samarbeidspartnere er her inne; jo Recover Nordic Ålesund.

De var nærmere enn jeg trodde, for det var bare ut til høyre og rett til venstre, rett over gata for Polyform. Her traff jeg en hyggelig gjeng på kontoret; Steve, Lene og Magne, som alle tok seg tid til en liten prat og bydde på kaffe.

Recover er spesialister på opprydding og gjenoppbygging etter brann-, vann-, og miljøskader. Dette både for industri, eiendom, skip og offshore og borettslag, og de samarbeider med små og store forsikringsselskap. På bygget har de også rensemaskiner og mulighet for oppbevaring av innbo. Praten og latteren sitter lett, så etter litt fotografering må jeg bare haste videre.

Ute i sentrum igjen tok jeg turen bortom Matverten Stuen. «Takk for deilig mat» hører jeg en fornøyd kunde roper i det de forlater plassen. Et smil kommer frem fra gjengen på jobb som hadde både potetball og ukas godbit å by på, pluss mye mer. Det var fristene å ta middagen der, ikke minst en softis, men det er ikke akkurat tiden for is. Den og middagen får bli en annen dag for jeg har flere jeg skal besøke.

Etter en rask tur på kontoret tok jeg en tur i nabolaget igjen, denne gangen til FERD Båt. Der møtte jeg en travelt opptatt Rune Westad, som hadde haugen på, sjøl i november. Det har vært et veldig godt år for de, men litt usikker på hvordan kjøpekraften blir i 2023.

Jeg lar Rune løpe tilbake til arbeidet, mens jeg rusler meg en runde i lokalet. Et lokale spekket av utstyr til alt du trenger til båtlivet. For det meste til privatmarkedet, men også til yrkesfiskerne som vi treffer på kaia i Sjøgata. De har båter i alle størrelser; robåter og sportsbåter, fra mindre fiskebåter til store cabin cruisere. Man drømmer seg fort ut på bøljan blå av å besøke FERD.

Jeg startet dag 2 med å slå på tråden til Ramsy Suleiman i RAM Entreprenør, for å høre om hvor de holder hus om dagen. Han kunne fortelle at de har fått prosjektet for Sjømatkompaniet på Eidsneset, hvor de skal bygge fabrikk og fryselager. To fluer i en smekk tenker jeg for begge er våre samarbeidspartnere og setter kursen over Vegsundbroa.

«Adgang forbudt for uvedkommende» står det på skiltet, men jeg følte meg alt annet enn uvedkommen, mer som hjertelig velkommen, selv om jeg kom midt i lunsjen. I brakka var det kanonstemning, og det var bare å slå seg ned. Der gikk praten rundt bordet om løst og fast, om gamledager i SIF, om dagens savn etter en hall i Osane, og om prosjektet de jobber med.

Dette er vel det man kaller en skikkelig byggeplass, hvor man springer nesten litt på hverandre. Det var mange ulike bedrifter som jobbet der samtidig for å nå fristen på ferdigstillelsen i februar. Betongbilen traff jeg når jeg kom, han i gravmaskinen som holdt på med planeringsarbeid hadde ikke tatt lunsj enda, elektrikere inne i bygget og RAM-gjengen kunne ta pause mens de ventet på at betongen skulle tørke. Ronny Bunes tok meg med inn i bygget og viste meg tegninger og forklart hvordan dette skal bli til slutt. Jobben i seg selv er litt utfordrende så lenge man ikke bygger fra scratch, men bygger om og utvider. Spesielt med tanke på eksisterende rør, men ting gikk etter planen.

Jeg rakk akkurat ikke Henrik Hoff fra Sjømatkompaniet, som hadde vært innom byggeplassen rett før meg så jeg tok en telefon til de i stedet. Der traff jeg Tore Hovland som kunne fortelle meg litt mer om prosjektet. Dette skal bli en foredlingsfabrikk hvor de skal produsere filet og porsjoner av laks fra norsk oppdrettsfisk. Det vil i hovedsak være produksjon som skal fryses og eksporteres. Sjømatkompaniet er opptatt av å skape verdier lokalt, og det var også i tankene da de fant et område som kunne benyttes så nært byen som mulig.

Når dette er ferdig litt ut på nyåret vil det bli arbeidsplasser til ca 30 personer i produksjonen og de blir vel 40 totalt med administrasjon. Et spennende prosjekt som vi ser frem til å følge videre, og ikke minst komme på besøk når alt er i full drift.

Så var det å fortsette videre på ferden. Ikke helt ut igjen mot byen enda, for der er enda en samarbeidspartner i sona Eidsneset, liten kjøretur mot Langevåg – nærmere bestemt Sula Rutelag.Der treffer jeg Bertil og Morten, som mellom møteagendaen finner en 10-minutter til meg.Det satt jeg pris på, men det gjorde også de av mitt uventede besøk.

Sula Rutelag har også i år kjørt A-laget til de lengste bortekampene, de kjørte håndballgruppen til Trondheim og de kjørte fotballskolen til utflukt på Aksla Stadion. Alltid på tilbudssiden, alltid i rute og alltid i strålende humør. Vi gleder oss på fortsettelsen av samarbeidet i 2023.

Neste stopp var det flotte gule huset på grensa til Hellebroa - Pik`asso Dame- og herrefrisør.

Møyfrid kikker rett på listen over dagens kunder og sier litt undrende: skulle du komme i dag? Neida, det ikke feil i bookingssystemet, jeg kommer bare for å si hei og slå av en prat. Å ja da så, ja det setter vi pris på, smiler hun.

På salongen er det full rulle, hvor de har både "drop in" og timebestillinger. Visste dere forresten at de har egne barnepriser fra 0-5 år og 6-11 år? Nå vet dere det. De har online booking, eller så er det bra å slå på tråden eller stikk innom så treffer du alltid smilende og hyggelige ansikter som kan hjelpe. Akkurat like blide som Gunn og Ingrid er her.

For oss i klubben har Pik'asso bidratt i flere år, også før SIF/Hessa-tiden, med blant annet Pik'asso-prisen til hver hjemmekamp for A-laget, og de har vi fått dele ut 11 av denne sesongen også.

Det nærmer seg helg, og slutten på arbeidsdagen, men jeg tok sjansen på å rekke en til på vei utover. Rett etter steinvågsbroa svinger jeg ned mellom husene og finner Alfred Nesset nede på kaia.Der forstyrrer jeg midt i et strategimøte, men likevel legger de pennen fra seg og tar seg tid til en prat. De er nysgjerrige på hvordan det har gått med oss dette året, om fremtidsplaner, om nyansettelser og om det som alle unner oss, en hall. Vi prater i veg så vi glemmer tiden så det ble nesten overtid på de. Vi snakket så mye om idretten at det ble ikke mye tid til å høre om deres hverdag. Men de kunne raskt bekrefte at de har hatt et godt år, og var spent men klare for 2023!

Jeg har ikke rukket rundt til alle enda, så det vil bli en del 3 - så følg med

-Line-